Ved hjelp av matinteresse skal Oslos viktigste torg bli mer som før i tida

Ved hjelp av matinteresse skal Oslos viktigste torg bli mer som før i tida

80 matprodusenter inntar Youngstorget denne helga. – Et av de største matmarkedene i Oslo de siste tiårene.

Tekst

Jørgen Brynhildsvoll

@jorgenbry

Publisert 8. september 2021

Før i tida var Youngstorget et mylder av folkeliv hver dag – en møteplass og et handelssted. I dag er størstedelen av plassen en folketom brosteinsørken mesteparten av tida, når ikke en arrangør har satt opp festivalgjerder og billettsalgsbod.

Det vil en gruppe idealister gjøre noe med. For å få til det tar de nytte av den stadig økende matinteressen i befolkningen. På tampen av denne uka arrangeres nemlig Torguka på hovedstadens viktigste torg.

Vi tok en prat med to av initiativtakerne om arrangementet.

Prosjektleder Øystein Aurlien er utenom dette prosjektet daglig leder for YTE Sammen, som har som mål om å gi jobbmuligheter til folk som faller utenfor arbeidslivet.

Arild Eriksen driver arkitektkontoret Fragment og Sanke, og har jobbet mye med byjordbruk og sanking. Nå skriver han boka med arbeidstittelen «Det spiselige nabolaget» med Helene Gallis om dette temaet.

– Hei! Hva er det som skjer for matinteresserte folk på Youngstorget denne uka?

Arild: – Det er et av de største matmarkedene i Oslo de siste tiårene, med en rekke produsenter en kan møte over disk og kjøpe varer en ellers gjerne må forhåndsbestille. Her kan du få økologisk kjøtt og pølser, vilt, egg, grønnsaker og smågrønt, drikkevarer, godteri, tang og tare, bakevarer, korn, juice og sopp i alle naturens farger. Og mye mer.

– Hva er det dere ønsker å få til med dette arrangementet?

Øystein: – Vi ønsker i realiteten å starte en debatt og prosess for å fornye Youngstorget, før det er for sent. Gjennom å samle så mange aktører som vi har gjort, og fylle så mange arrangementer inne i teltet, har vi allerede bevist at flere deler det ønsket.

En tredjedel av torget, området mellom Torggata og Folketeaterbygningen, har flere uteserveringer. Men størstedelen av plassen er folketom når det ikke er et arrangement der. Foto: Øystein Aurlien
En tredjedel av torget, området mellom Torggata og Folketeaterbygningen, har flere uteserveringer. Men størstedelen av plassen er folketom når det ikke er et arrangement der. Foto: Øystein Aurlien

– Hvordan var Youngstorget før i tida sammenligna med nå?

Øystein: – Frem til 60- og 70-tallet var det et yrende torgliv der. Men så overtok bilene gradvis for mye av torgene og møteplassene, også på Youngstorget. Med den siste fornyelsen som var ferdig i 1996 var det arrangementsutleie som skulle være kilden. Men også de store arrangementene er ekskluderende for bylivet. Det vil vi å gjøre noe med.

Om 10 år er Youngstorget er en aktivitetsplass for kultur, matmarkeder og reelt byliv – skapt av hele byens befolkning

Øystein Aurlien, prosjektleder

– Så hvordan er det om 10 år, om dere får viljen deres?

Øystein: – Om 10 år er Youngstorget er en aktivitetsplass for kultur, matmarkeder og reelt byliv – skapt av hele byens befolkning. Da blir det yoga og dans på torget, og sittegrupper der folk spiller sjakk. Lokale matprodusenter kommer hver lørdag for å selge varer og møte folk. Det vil være områder for små politiske samtaler, gjerne med unge og nye stemmer. Samtidig som det fortsatt skal være samlingspunktet for de store demonstrasjonene.

Nytorvet ble etablert i 1846 som et handelstorg der lokale bønder solgte varene sine. Torget har alltid hett Youngstorget på folkemunne. Her fra 1920. Foto: Hermann Christian Neupert-Mittet & Co.
Nytorvet ble etablert i 1846 som et handelstorg der lokale bønder solgte varene sine. Torget har alltid hett Youngstorget på folkemunne. Her fra 1920. Foto: Hermann Christian Neupert-Mittet & Co.

– Hvorfor er det gjennom akkurat mat at dere tror torget kan vekkes til liv?

Arild: – Det er en stor interesse for lokalmat i hele landet, og vi tror den er kommet for å bli. Reko-utdelingene er en begivenhet, men også dagligvareforretninger byr på stadig mer lokalmat fra små produsenter. Ølfestivaler og fotballkamper når nok en del folk, men et åpent mattorg hvor vanlige folk kan kjøpe lokaldyrkede grønnsaker fra små produsenter og treffe kokker på leting etter kvalitetsråvarer treffer nok flere.

– Hva skiller Torguka fra for eksempel Matstreif og Bondens marked?

Øystein: – Vi ser ikke på Torguka som en konkurrent til noen av dem, snarere et tilskudd. Kanskje også Matstreif kan være på Youngstorget i fremtiden? Og Bondens Marked kan komme tilbake med sine egne samlinger? Vi ønsker mer å få til at Youngstorget blir en destinasjon, stedet alle tenker på som en markedsplass det er spennende å besøke.

En fruktselger i 1966. Foto: Harriet-Flaatten / Oslo Museum
En fruktselger i 1966. Foto: Harriet-Flaatten / Oslo Museum

– Det er jo en del ganske etablerte kvalitetsprodusenter som kommer – som Indre Oslo matforedling, Hovelsrud og Korsvold gård. Kan dere trekke fram noen litt mer ukjente og spennende produsenter?

Arild: – Vi har invitert aktører som Norges Sopp- og Nyttevekstforbund sammen med Trøndelag Sankeri som kommer til å selge skogsopp som ikke finnes i butikkhyllene, Bøler Sukkerkokeri er en godterifabrikk i oppstartsfasen, Villbrygg er leskedrikk basert på sankede råvarer. Vi synes også det er spesielt interessant med matproduksjon i byen, og for eksempel WInther Ysteri og Gruten kan fremheves på det området. Men også Northern Company som høster og selger tang og tare fra havet utenfor Træna.

Torguka skjer fra torsdag 9. til lørdag 11. september.