En leskende og salt lunsj for småsultne badenymfer
Det er noe som hender med magen når vi beveger oss inn i sommeren. Temperaturen stiger og apetitten går ned.
Publisert 3. juni 2021
Mat blir for mange andrepri – etter park, pils og rastløse sommerkvelder. Ironisk, når man tålmodig har gått og ventet på sesongens første bær, primører og tomater.
Spise må man uansett. Løsningen for en gjennomsnittlig gourmand er enkle måltider med intense smaker, som gjerne kan lages i forveien, før man havner på sommerkjøret.
Et stykke salt glede
Pissaladière har sør-franskmennenes lånt fra naboene i Liguria, Italia. En masse av myk, karamellisert løk spres utover en pizzalignende bunn og danderes med ansjos og oliven. Det tilfredsstiller saltbehovet under og etter en lang dag i solen.
I Nice selges den stykkevis et steinkast fra stranden. Faktisk er den perfekt som gilde rett fra ovnen så vel som spist i ensomhet rett ut av kjøleskapet, 03:00, i undik.
Våkner man opp og føler seg som et overskuddsmenneske er det godt å vite at ratatouille er en ideell følgesvenn til pissaladière.
En uslåelig duo som redder liv, med noe salt og substansielt, noe svalt og leskende
— Alisa Larsen
Guddommelig dressing
Green goddess-dressing har atter en gang fått renessanse, og er den perfekte kompanjong til sommerens fineste grønnsaker.
Den benytter seg av store mengder grønne urter, så vel som aioli, avocado og ansjos for en friskt, syrlig og aromatisk dip.
Favorittoppskriften nedenfor er basert på Fanny Singers, som jeg gjetter hun har arvet av moren og Chez Panisse-grunnleggeren Alice Waters. Hun bruker den til å dresse hummer til lobster rolls, så jeg tenker den gjør seg like godt til krabbe og reker.
Selv foretrekker jeg å servere den med grønnsaker på is for å holde primørene i forfriskende krisp tilstand og for en aura av ekstravaganse.
Sammen er pissaladièren og Green goddess en uslåelig duo som redder liv, med noe salt og substansielt, noe svalt og leskende.
Villmannvin
Alt av kald, tørsteslukkende hvitvin, rosé og oransjevin funker til – gjerne fra Catalonia, Languedoc-Roussillon eller Basket Range-regionen i Australia.
En personlig favoritt er Lucy Margauxs ville og parfymerte bushbombe av en oransjevin på sauvignon blanc, Wildman. Å drikke den er som å bli dasket i fjeset med en bukett engblomster og urter.
Et mer klassisk alternativ er Gracis finfine og upretensiøse rosé på druen nerello mascalese fra Sicilia.