Kokebøker bør leses bakfra

Kokebøker bør leses bakfra

Det nyttigste ved en kokebok er ikke bildene, historiene eller de smarte tipsene. Det er registeret.

Tekst og foto

Alisa Larsen

@alisalarsen

Publisert 2. juli 2021

Når vi beveger oss inn i den mest generøse råvaresesongen juni-juli-august handler vi i større grad intuitivt, med øynene og hjertet, ikke handlelisten. Ooh, årets første grønne bønner! Aah, lokale bringebær!

De ekstra romantiske av oss kommer ofte hjem med et eksentrisk og sprikende utvalg, som puslespillbrikker uten helhet. Det er ingen grunn til panikk.

En nylig tur på markedet resulterte i to italienske paprikaer som med sin vanvittige aroma stoppet meg i sporene. Den uimotståelige paprikaen kjøpte jeg i blinde, som jeg så ofte gjør. For oppdagelsene vi gjør på veien til måltidet er halve poenget. Våre kulinariske repertoarer baserer seg jo på den lange rekken av retter vi har laget og spist. Samtidig kan vår egen evne til å se nye muligheter være både begrenset og utilfredsstillende.

Markedmatlaging

De siste årene har jeg derfor dyrket følgende praksis: å handle etter hva som føles rett og bra i butikk, på markedet, hos fiskehandleren og slakteren. Å handle med lyst og med følelsene på ermet.

Å leve etter «market cooking»-prinsippet er langt mer utfordrende i Bergen enn San Francisco eller Nice, men man kan stadig la seg inspirere

Alisa Larsen

Har man en løk, hvitløk, olivenolje og en tørr kvist rosmarin eller timian hjemme blir det ofte et anstendig måltid ut av det, uansett. Hamstrer man dessuten jevnlig spenstige tørrvarer, fine eddiker, eksotiske belgvekster eller fryser ned fin-fine råvarer når de er billige og i sesong, har man et bunnsolid arsenal å benytte seg av.

Å leve etter «market cooking»-prinsippet er langt mer utfordrende i Bergen enn San Francisco eller Nice, men man kan stadig la seg inspirere.

Les kokeboken bakfra

Etter det fremragende paprikafunnet dro jeg som alltid frem favorittkokebøkene hjemme og startet bakfra; i registeret.

Flere retter var oppe til vurdering, fra Marcella Hazans pappardelle med saus av røde og gule paprika med salsiccia («The Essentials of Classic Italian Cooking») og Elizabeth Davids korsikanske paprika fylt med ris («French Provincial Cooking») til Rachel Roddys grillede paprikaer med ansjos og oliven («Two Kitchens») og Liz Prueitts katalanske escalivada fra «Tartine Bread»-boken.

Vinneren ble piemontiske paprikaer fra Simon Hopkinsons uforglemmelige «Roast Chicken and Other Stories» fra 1994, skrevet i samarbeid med Lindsey Bareham, for tiden forfatter av den fabelaktige bloggen My Week In Food.

Retten fikk jeg først servert på Talldungens Gårdshotell i Österlen, med et av de beste og mest undervurderte kjøkkenene i Skandinavia. Etter en snakk med kokken fikk jeg oppskriften og den ble mitt første møte med Hopkinsons elegante, men nedpå matlagning.

Dette er strålende som forrett, for seg selv eller med en bit god mozzarella eller litt ferskost

Alisa Larsen

Som forrett eller tilbehør

Halve paprikaer fylles med skrelte tomater og skivet hvitløk. Over en time smelter ingrediensene og smakene sammen, hjulpet av litt olivenolje, salt og pepper. Disse serveres med ansjos og basilikum, som tilfører både aroma og dybde.

Retten figurerte i Hopkinsons herlige BBC-serie «The Good Cook», som er å finne i sin helhet på YouTube og inderlig anbefales. Dette er strålende som forrett, for seg selv eller med en bit god mozzarella eller litt ferskost.

Ønsker man å gjøre det til et fullverdig måltid, kan man langtidsbake lammebog som på det avsidesliggende matmekkaet Auberge de Chassignolles i Auvergne, Frankrike. Denne oppskriften er justert og tilpasset fra en av mine favorittbøker det siste året, «Towpath: Recipes & Stories» av Lori de Mori og Laura Jackson. Den krever lite forberedelser og lammet kan leve sitt eget liv i ovnen mens man tar seg av viktigere saker, som å se på Wimbledon med beina på kaffebordet.

🍇 Vinanbefaling

Arpepe Rosso di Valtellina (finnes også på magnum!)