Selv om det å sanke sin egen mat ikke lenger er en smal hobby man først og fremst forbinder med hippier og selvbergere, møter jeg stadig på venner som drømmer om å plukke mer selv. Ofte er det frykten for å plukke feil som stopper dem. Det kan jeg forstå! Det er heldigvis mange vekster der ute som er enkle å lære seg uten at man må  bli ekspert av den grunn.

Du trenger ikke engang å bevege deg ut i skogen for å finne noen av vårens mest smakfulle vekster. Du kan finne spiselige blomster og knopper i parker, langs veier og i hager. Ta med deg en kurv, noen bokser for sortering og en god kniv, så kan du sanke på vei hjem fra jobb om du vil.

Når man begynner med sanking, må man nok må gå noen bomturer for hver gang man finner gull. Selv har jeg gått gatelangs i flere år uten å finne min Moby Dick, vårsoppen ekte morkel. Jeg gir likevel ikke opp, for mye av gleden i sanking ligger i jakten etter råvarene. Og det er ingenting som imponerer gjester mer enn å fortelle at det som ligger på tallerkenen foran dem har du vært ute og funnet selv.

Mette sanker

Mette Alstad er soppsakkyndig og sankeentusiast.

Gjennom denne spalten vil hun dele sin kunnskap og inspirere flere til å finne sin egen mat.

Instagram: @mette.sanker

Du trenger altså ikke være noen ekspert for å prøve deg ute i naturen. Det finnes likevel noen enkle sankeregler før du går ut for å plukke med deg kvist og kvast:

1. Vær alltid 100% sikker på at du vet hva du har plukket når du skal spise noe eller servere andre.
2. Vær nysgjerrig! Den beste måten å lære seg nye vekster på er å plukke med seg hjem og studere kjennetegnene. Har du med deg flere bokser til oppbevaring kan du sortere forskjellige vekster uten å være redd for å blande spiselig med uspiselig eller giftig.
3. Plukk med måte. En god huskeregel er å la det stå igjen nok av en plante til at den klarer å formere seg videre.

I denne artikkelen presenterer jeg tre av mine vårfavoritter!

Strutseving

Bregnen med det morsomme navnet finner du i skogholt langs bekker og elver. Etter hvert som de vokser, reiser de seg majestetisk fra bakken og blir stående som store kunstverk. Jeg tenker alltid på dinosaurer når jeg ser dem, kanskje fordi de minner om en forhistorisk verden jeg aldri har sett. Det er likevel før bregnen folder seg helt ut at vi vil sanke dem. Vi leter på en måte etter strutseving-knoppene. De bør maks være 15 cm lange, etter dette blir de trevlete og ikke noe særlig å spise. Plukk aldri mer enn en tredjedel fra hver tue, da bregnen ikke får formert seg hvis du kutter av alle grenene.

Navnet kommer fra de strutsefjærlignende sporebærerne som blir stående selv etter at planten har visnet. De brune sporebærerne er også et godt kjennetegn når man skal finne strutseving og å skille dem fra andre bregner. Strutsevingens stilk er grønn, glatt og uten «hår». Stilken er også konkav, formen kan minne om stangselleri. De grønne bladene vokser parallelt og uten brune prikker på undersiden.

Smaken kan minne om asparges, men med et tydelig preg av våt skogbunn. Jeg liker best å fritere dem og dyppe i dijonnaise, men de er gode som tilbehør til hvit fisk eller grillmat også. Om du ønsker å oppbevare dem over lenger tid, kan de blant annet fryses og fermenteres. Da bør de forvelles først.

Rognskudd

Når bladene på Rognetrærne dukker opp bør du komme deg ut og plukke noen av dem før de blir for store. De vokser i små klynger, er lysegrønne og litt dunete. Jeg pleier å lirke dem av greinen i klyngen sin.

Dette er en av mine absolutt favoritter for å smakstilsette hjemmelaget is! Trukket i melk gir de en smak som minner om pistasj. Perfekt å servere nøtteallergikere og egentlig alle.

Mjødurt

Mjødurtens blomster er kjent som Nordens vanilje, men det er bladene jeg jakter på nå på våren. Planten har en litt rødlig stilk med bladpar som vokser to og to oppover og ytterst sitter tre blader. Mellom bladparene vokser det noen veldig små blader som er et godt kjennetegn på at du har funnet riktig plante.

Bladene har en litt syrlig, grønn smak og kan enkelt tørkes. Jeg bruker dem for å lage broth med (aller helst egenplukket) sopp. Nam!