Andreeas rumenske favorittrett er en slags dessert-komle

Andreeas rumenske favorittrett er en slags dessert-komle

I serien «Tilbake til rettene» spør vi en matinteressert person med røtter i en annen kultur om å dele sin favorittrett derfra.

Tekst

Jørgen Brynhildsvoll

@jorgenbry

Foto

Tommy Andresen

@fotograftommyandresen

Publisert 18. desember 2020

– Sist gang jeg lagde dette, visste jeg ikke at det måtte gå ganske raskt. Potetdeigen bare este ut, uansett hvor mye mel jeg hadde i, sier Andreea Tecusan (34).

Hun er i gang med å stappe plommebiter i potetdeig, som hun ruller til golfballstore kuler. Det skal bli til den rumenske dessertdumplingen găluşte cu prune.

– Så snakket jeg med bestemor på telefon, og hun sa jeg måtte gjøre det fort, mens potetene er varme.

Bestemoren bor i Romania, der Andreea selv er født, og de to snakker rumensk sammen.

– Hun ble så stolt da jeg fortalte at jeg skulle dele denne oppskriften. Bestemor synes det er så trist med korona – vi kan jo ikke besøke henne. Så jeg tror dette var ekstra stas, sier Andreea.

Fattigmannskost

Med serien  «Tilbake til rettene» vil vi i Kabaret bidra til kulturutveksling gjennom mat. I hver spalte spør vi en matinteressert person med røtter i en annen kultur om å dele sin favorittrett derfra.

– Dette er en rett jeg har et veldig nostalgisk forhold til. Jeg elsket det! Og særlig med masse strø på, det er det beste, sier Andreea.

Găluşte er altså en dumpling av kokt potet, fylt med plomme (prune) eller aprikos (caise). Når de er ferdig kokt, rulles de i en søt crumble med kanel. Som en rumensk dessert-gnocchi, altså. Eller en søt komle/raspeball/potetball, om du vil.

– Det er jo litt fattigmannskost, sier Andreea.

– Hvordan er det rumenske kjøkkenet?

– Ganske likt det norske – husmannskost med mye kjøtt, potet eller polenta, grønnsaker og supper.

Utover det er den mye søtsaker, forteller Andreea.

– Folk gjør seg flid med desserter, det er en del av kulturen. Mange er teknisk gode. Det går ikke så mye i sjokoladekake i form, forteller hun.

Begge foreldrene er rumenske. Faren dro til Norge i 1987, da Andreea var ett år. Hun og moren fulgte etter to år senere. Andreea vokste opp først på Grünerløkka, og så Holmlia.

Andreea Tecusan
Vanligvis fylles dumplingene med ferske plommer eller aprikoser i sesong. Så sent på året funker det bedre med frukt som har ligget i lake.

– Det er faktisk Romanias nasjonaldag 1. desember! Mamma sa at jeg måtte huske å si det. Og i morgen er det St. Andreis dag – min navnedag i Romania, og en stor dag der. Han er en av de viktigste helgenene, og beskytter det rumenske folket.

Denne dagen er det altså første søndag i advent, og det er gustent og kaldt på Grønland i Oslo, der Andreea bor med kona Elisabeth og kattene Elliot og Silas. Men inne er det lunt – Elliot har krøpet seg sammen i kurven ved peisen. En prosjektor viser langrenn på veggen. Det lukter kanel fra kjøkkenet. Den første anelsen av julestemning.

Mamma lager dette om høsten med modne plommer. De pleide å dra til Ringvold og plukke selv. Hun lurte på hvorfor i alle dager jeg skulle lage dette på denne tiden

Andreea Tecusan

Utenfor sesong

– Mamma lager dette om høsten med modne plommer. De pleide å dra til Ringvold og plukke selv. Hun lurte på hvorfor i alle dager jeg skulle lage dette på denne tiden, sier Andreea.

Siden det er utenfor sesong, har hun brukt plommer på glass fra Hovelsrud. Gården på Helgøya midt i Mjøsa er kjent for dyrevennlig kyllingproduksjon, men selger også produkter fra frukthagen. Andreea jobber som designer i Olssøn Barbieri, et byrå som har spesialisert seg på design for mat og drikke. De jobber blant annet med Hovelsrud gård.

– Vi var på besøk der i fjor, og til dessert fikk vi plommer med piska krem. Det var helt sinnssykt godt.

De plommefylte potetdumplingene bobber til overflaten av det kokende vannet. Da er de egentlig ferdig, men de kan ha godt av å ligge litt ekstra, fikk Andreea erfare sist gang.

Oransje følge

Andreea anbefaler å servere desserten med en oransjevin eller dessertvin til.

– Oransjevin kan nok funke bra, siden dumplingene er ganske søte. Vi har et hus i Piemonte i Italia sammen med noen venner. Og denne vinen er fra en naborestaurant som også er produsent, sier Andreea, og viser frem en flaske.

Vinen heter La Viranda Costa d’San Bastian.

– Det er fantastisk å oppdage lokale perler som det der. Vinen kostet seks euro, så vi kjøpte en hel haug. Noe ble med til Norge, resten ble igjen i vinkjelleren, sier Andreea, og sjenker ravgul vin i små smaksglass.

Vinen er både frisk, har mye sødmefull frukt og står fint til plommefyllet.

– Men så er den ganske høy på alkohol, 14,5. Det har vi brent oss litt på! sier Andreea.