– Jeg pleide ofte å få med meg matrester av mammas mat på skolen, noe jeg egentlig gledet meg veldig over. Dessverre endte det ofte opp med at jeg skammet meg over matpakken min, sier Mio Moe.

24-åringen står og river thailandsk basilikum i pannen som freser for fullt. Lukten av stekt kylling og fersk chili brer seg utover.

– Lukten fra sausene og krydderet vi brukte gjorde at klassekameratene mine ville gjøre narr av maten min, og ofte ble jeg spurt om det var hund eller katt jeg hadde med i matpakken min.

Som en sjenert og tilbaketrukken pike gjorde dette at hun sluttet å ha med seg restemat fra morens middager på skolen.

– Jeg husker jeg kom hjem og spurte mamma hvorfor vi ikke kunne være som alle andre. Heldigvis har jeg lært meg å sette pris på maten og den delen av kulturen min med tiden, sier Mio.

Salt, søtt, surt og sterkt

I serien «Tilbake til rettene» spør vi en matinteressert person med røtter i en annen kultur om å dele sin favorittrett derfra. Mio er opprinnelig fra Thailand, men har bodd i Norge siden hun var tre år. Hun har valgt Phat kaphrao, en rett som representerer alle smakene som står sentralt i den thailandske matkulturen.

– Når det gjelder smaker er vi opptatt av at det skal være salt, søtt, surt og krydret. Det er viktig å balansere smakene for å lage et godt måltid, og selv om dette er en enkel rett, har den mye smak.

Mio kom til Norge som treåring med med mor og lillebror. Hennes norske stefar bidro til at både norsk og thailandsk mat preget kjøkkenet i oppveksten. Mio forteller om dagene hun kom hjem fra skolen som liten, og moren hadde tilberedt Phat kaphrao.

– Det var raskt for mamma, og godt for oss. Så etter at jeg selv lærte hvor enkel den er å lage, har den blitt veldig hverdagslig for meg, og ikke minst studentvennlig.

Phat kaphrao er en allsidig rett som også kan lages med svin og storfe.

– I dag lager jeg den med kylling fordi det er godt og billig, men ellers ville jeg brukt godt mørt storfekjøtt, forteller Mio.

Råvarer og velvære

Elleve år gammel flyttet Mio fra familien i Strømmen til en norsk forsterfamilie i Nannestad. Her vokste hun opp resten av ungdomstiden sin, før hun flyttet til Oslo for å studere.

Men fosterforeldrene visste jo ingenting om thai-mat, forteller Mio.

– Jeg var jo vant med å få tilberedt thaimat når jeg hadde cravings, men de nye fosterforeldrene mine ante jo ikke hvordan de skulle stelle i stand det.

Siden fosterfamilien hennes var ukjent med matkulturen Mio hadde med seg, ble det til at hun ofte var den som fikk stå på kjøkkenet, og bestemme hva det ble til middag.

– Av fosterforeldrene mine lærte jeg at forskjellene egentlig ikke var så store oss mellom i matveien. De var en familie med mye matglede, og råvarer som var viktige i den norske maten de lagde hjemme var viktige i de thailandske rettene jeg hadde vokst opp med.

Hver gang Mio kommer hjem til jul serveres det kjøtt av frittgående fjellgriser, og dyrevelferd har blitt viktig for henne. Hun beskriver Nannestad som «mer ut på landet», og har sett hvordan lokalbefolkning verdsetter et godt liv hos dyrene før de serveres i de tradisjonelle norske rettene.

– Det er jeg glad fostermoren min har lært meg.

Samlingspunkt

Mio tror fremveksten av thailandske matsteder og innvandring av andre kulturer har bidratt til en større aksept og åpenhet rundt andre matkulturer. Da hun til slutt turte å ha med seg rester i matpakken igjen var det blant annet fordi menneskene rundt henne hadde en annen tilnærming til kulturen hennes. De var interessert i å lære.

– De som kommer til Norge og åpner sine egne restauranter og serveringer viser jo at de kan tilføye Norge noe. De er her ikke bare for å leve av godene, men dele og lære bort.

Det er ingen hemmelighet at mat og store middagsbord samler mennesker, og bidrar til gode samtaler og bekjentskap. Mio peker på egenskapen av å gi og få tilbake, og at ønsket om å dele noe med mangfoldet vil gjøre at man omfavner det.

– Mat er et samlingspunkt. Jeg tror man innser at vi alle bare er mennesker som vil ha det godt, og i selskap har man det godt. Også med mat, sier Mio.

– Det er også litt av grunnen til at jeg ville lage Phat kaphrao i dag, for å kunne vise at mat er glede og teambuilding, og inspirere de som kanskje tror det er vanskeligere enn hva det faktisk er.