I april flommet sosiale medier over med vakre bilder av fakkelopplyste vinmarker i Frankrike. Pent å se på, men en vaskeekte katastrofe for alle som liker vin – og ikke minst de som lager den.

Målet med faklene var nemlig å bekjempe frosten som truet avlingene. Hvor alvorlig var dette, og hva blir følgene?

Vinimportør Christopher Moestue blir sjelden introdusert uten at ordet «nestor» blir brukt. Kanskje den nordmannen med best peiling på fransk vin! Vi tok en prat for å få noen svar.

– Hei, Christopher! Hva var greia med denne frosten?

– Dette er det hardeste frostangrepet Frankrike har opplevd i manns minne, målt i skade på avlinger. Vårfrost er en problemstilling som alltid har vært der, men i år var det heller en vinterfrost – om våren. Ingen kan huske så store frostangrep over så store områder, det er ganske unikt. Det har sammenheng med global oppvarming – du får en uvanlig varm vinter, og så frost om våren. Så ja, det er vakre bilder, men det er vanskelig å glede seg over dem når du er glad i vin og tenker på bøndene.

– Hvor mye hjelper disse faklene, da?

– Jeg har snakket med flere vinbønder som sier at de ikke engang gadd å tenne fakler. De koster ti euro per stykk, og det trengs rundt 500 fakler per hektar med vinmark. Når det er så kaldt at faklene ikke hjelper, er det ingen vits.

– Noen steder har de også sprinklet stokkene med vann som fryser. Det ser jo litt kontraproduktivt ut?

– Den lille luftlommen som oppstår mellom skuddet og isdråpen er nok til å beskytte skuddet. Så det er effektivt! De bøndene jeg har snakket med i Burgund sier at overrisling er det eneste som kunne reddet avlingene. Chablis har en del slike anlegg, fordi det er høyere frostfare der. Men ellers er veldig få områder utstyrt med overrislingsanlegg. Dette er faste installasjoner, og i mange tilfeller må du lage en kunstig innsjø for å ha vann nok. Ingen quick fix, altså.

– Hvilke vinområder er berørt?

– Holdt på å si, nesten alle! I år opplevde de frostproblemer mye lenger sør enn det som er vanlig, som i Chateauneuf-de-Pape i Rhône. De nordligste regionene, som nord i Champagne, har ikke hatt like store problemer. Men i sørlige Champagne og i Chablis og resten av Bourgogne – der er det enorme skader.

De beste vinmarkene er gjerne de varmeste, og i år er det de som har fått mest juling. I Bourgogne har premier- og grand cru-markene fått betydelige skader, mens de som lager viner med Village- eller AOC Bourgogne-klassifisering er mindre preget. De har dårligere plassering, ligger kjøligere til. Vanligvis vil det være de som går først i en frost, men nå er det snudd opp ned.

– Er det sånn at vinstokkene i varmere områder er dårligere rustet mot kulde, fordi de ikke er vant til det?

– Nei. Det handler om hvilke vinstokker som har kommet lengst i utviklingen, og begynt å få blader og skudd. Det er ren plantefysiologi – har du et sprunget blad med årer fylt med vann, vil frosten sprenge alle årer og porer som næringen skal gå gjennom. Da blir de frostbrent, visner og faller av. Så de hardest rammede vinmarkene er de der veksten var kommet lengst. Det henger sammen med druetypen.

– Hvilke druetyper er mest utsatt?

– Chardonnay er for eksempel tidlig ute med å sette skudd. Pinot noir setter skudd mye senere. Så i Burgund er det de hvite vinene som er rammet. I Rhône er det mye skade på syrah, som er først ute med å sette skudd, mens de senest spirende typene som mourvèdre er uberørt.

💸 Annonse

Når vin er lidenskap!

Nettbutikken vinskap.no

Se utvalget

– Hvis en stokk med knopper fryser, er den ødelagt for hele sesongen da?

– Det man skal ha litt ad notam er at når bøndene sier at skadeomfanget er på 80, 90 eller 100 prosent, så er det andelen av skuddene som er synlige nå som vil falle av og ikke bære frukt i år. Men planten vil jo ikke å stå der uten bladverk. Den kommer til å sette nye skudd. Men den nye generasjonen skudd vil ha færre drueemner. En plante som har fire–fem klaser per vinstokk, kan være heldig å få én eller to neste gang. I verste fall ingen.

– Så det kan hende at det går bedre enn man frykter?

– I år som dette, ender det ofte med at de høster mer vin enn de anslo i april. Men per i dag er det ingen som vet. I slutten av mai eller begynnelsen av juni får man se resultatet, etter blomstringen. Druene skal jo gjennom den vanlig prosessen – de skal blomstre og holde seg friske og raske gjennom sommeren. Mye kan skje på den tiden – haglbyger, forskjellige typer soppvekst ... Så selv om du får nye skudd, er du ikke trygg.

– Uff, vinmakeri høres veldig risikabelt ut.

– Ja, det er riktig, det. Det finnes grep du kan ta med vitikulturen din (den delen av vinproduksjonen som handler om jordbruk og druedyrking, i motsetning til vinifikasjon som handler om det du gjør med druene etter innhøsting, journ.anm.). Men naturfenomener som hagl og frost er det veldig begrenset hva du kan gjøre med. Å være vinbonde er en ganske utakknemlig jobb når du får sånne utfordringer. Og vi føler oss så hjelpeløse på denne siden også – som importør så ringer jeg og uttrykker medfølelse, men det er fint lite jeg får gjort.

Er du interessert i vin?

I hver episode av podkasten Ukas vin anbefaler vi en ny vin som er tilgjengelig på polet til en overkommelig pris.

→ Sjekk ut Ukas vin

– Det har vært snakk om støtteordninger på opp mot en milliard euro.

– Ja, det blir støtteordninger, men vi kan vel på forhånd si at det ikke kommer til å dekke tapet. Vi skal skjenke en vennlig tanke til små og store eiendommer som har fått en betydelig inntektsreduksjon. Få er forsikret mot dette, og du kan ikke forsikre deg 100 prosent. Hvis du som vinbonde ringer et forsikringsselskap og spør om frostforsikring, får du nok beskjed om at det produktet tilbyr de ikke lenger.

– Er det ikke ofte sånn at et dårlig år kan gi vin av veldig høy kvalitet, selv om det er mye mindre av den?

– Det er ingen automatikk i at det blir bedre viner. Ja, lavere avlinger kan gi større konsentrasjon og bedre viner, men det er også slik at det kan bli for få druer – ikke all konsentrasjon er kvalitetsøkende. Videre kan man fort få to generasjoner druer – én fra drueemnene som ikke frøs, og én fra de som setter nye skudd etter frosten. Da får man også ujevn modning på druene ved innhøsting. Resten av vekstsesongen vil selvfølgelig også ha betydelig påvirkning på druene – får man vannmangel når det allerede er få druer, er ikke dette nødvendigvis kvalitetsøkende heller. Så kort fortalt kan man ikke si at frost gir bedre kvalitet på vinen som er igjen.

– Vil vi se et prisbyks som følge av den harde våren?

– Ja, det må vi regne med, selv om ingen har snakka om det så langt. Heldigvis hadde 2020 en god avling i volum, ‘19 var liten igjen, ‘18 var stor. Mange venter med å komme med prislistene for 2020 før de vet skadeomfanget på 2021-avlingen. Jeg tror ikke at noen hadde tenkt til å sette opp prisen før denne frosten rammet, men så lenge man har nok etterspørsel etter vinene sine, vil det gå fint å gjøre det.

– Hvordan påvirker det dere som importører?

– For vår del, må vi vel gjøre som mange av produsentene – holde tilbake litt av 2020-årgangen, og så slippe både 2021 og mer 2020 i neste omgang. Vi kan nok fort se en mangel på forståelse blant de kundene som har kjøpt sin kasse av den samme hvite burgunderen hvert år. De skal ha den kassen, selv om den koster mer. Men nå kan det hende de ikke kan få den kassen i det hele tatt, om vi har fått tildelt 30 kasser i stedet for 130.

💸 Annonse

– Du sa at frosten har sammenheng med klimaendringer. Er dette den nye normalen?

– Jeg er redd for at dette blir den nye normalen, ja. Jeg tror det. Det er en utfordring vi må regne med at dukker opp oftere enn noen gang før. Altså, jeg har holdt på med burgunderviner i veldig mange år, og det er helt nytt at de har varmekilder i vinmarkene sine. Tidligere har de sagt at det kommer en stygg frost hvert tiende år, «det er en del av yrket som vi må regne med». Men nå kommer det frost annenhvert år, og på en så brutal måte. Det blir noe helt annet. Ingenting som tyder på noe annet enn at det kommer til å bli mye verre.

– Winter is coming?

– Ja. Mange vurderer nå å beskjære og stelle vinstokkene senere, for at de også skal få knopper senere. Da må de mobilisere store mannskaper. Men beskjæring er mye vanskeligere enn plukking. Når du plukker druer er det bare å se klasen og passe på å ikke klippe seg i fingeren. Mens beskjæring snakker de som at er et ordentlig håndverk. Klipper du feil, ødelegger du avlingen. Så det er ikke lett å finne nok folk.

– Hva vil du si avslutningsvis til vindrikkerne der ute?

– Drikk vin og vær glad! Og slapp av, det blir vin å drikke.