– Jeg nektet lenge å lære meg å lage Domoda. Det var noe jeg fikk servert hjemme. Det var en følelse av hjemme.

For Awa Sarr handler det meste i livet om mat, både hjemme og på jobb. Interessen kommer nok med morsmelka.

– I oppveksten var det sånn at mens vennene mine dro på sydenferie, dro familien min ut for å spise. Vi la igjen feriebudsjettet på restauranter. Og jeg ble alltid sur når jeg fikk tildelt en barnemeny. Jeg ville ha østers og snegler.

Nasjonalskatt

Selv om Awa kommer fra et hjem der mat var viktig, kunne hun ifølge seg selv omtrent ikke koke poteter før hun var over 20 år.

– Jeg var vant til å bli servert god mat – både hjemme og ute på restauranter. Men da jeg flytta for meg selv så skjønte jeg at hvis jeg vil spise god mat så må jeg lære å lage den selv.

→ Les også: Andreeas rumenske favorittrett er en slags dessert-komle

Awa har tilberedt Domoda, sin gambiske favoritt, som også er nasjonalretten. Det er en peanøttgryte som gjerne serveres med lam.

– Jeg bruker lam når det er i sesong, ellers bruker jeg kylling. Denne versjonen er med kylling, men det er som med mye i det gambiske kjøkkenet: Det starter med en base, så kan du gjøre som du vil og slenge oppi det du har.

Mango rett fra trærne

Awa bodde de første årene av livet på Tøyen, men vokste opp i et stille nabolag på Østensjø. Med norsk mor og gambisk far.

– Jeg var den eneste brune i klassen, og har alltid følt meg veldig norsk. Men de siste årene har det blitt viktigere for meg å finne igjen det gambiske i meg selv. Der har maten vært sentral, for da føler jeg at jeg kommer nærmere kulturen.

– Hva kjennetegner vest-afrikansk mat?

– De fleste jeg snakker med har en idé om at alt er veldig sterkt. Og mye av maten er sterk, men langt fra alt. Faren min, for eksempel, hatet sterk mat, så hans Domoda var mild. Jeg elsker sterk mat, så min er sterk. Maten er ofte basert rundt løk, hvitløk, chili, tomat, okra, kokosnøtt, yams, banan, og ikke minst ris. Baser som danner retter som skal kokes i timesvis.

– Sist jeg var i Gambia deltok jeg på et matlagingskurs, og vi dro mye rundt på lokale markeder. Å plukke fersk frukt og grønt på et marked i Gambia er en gøy opplevelse. Markedene likner mer på garasjer enn butikker, men det var likevel farger overalt. Du plukker mango rett fra trærne og får en følelse av nærhet til råvarene som det kan være vanskelig å oppleve her hjemme.

Nytes sammen

Ifølge Awa er en viktig del av den gambiske matkulturen å samles rundt et bord for å dele tid og et måltid sammen.

– Man spiser og deler mat fra et stort fat. Det er veldig sosialt. Sånn var også faren min som person. Å gå gjennom byen tok alltid uendelig lang tid, for han stoppet på hvert gatehjørne for å slå av en prat med noen han kjente.

Awa forteller at mat fyller flere roller i Gambia.

– En gang jeg var på ferie ble jeg plutselig syk, og da dukket det opp slektninger og venner på døra med mat. En etter en kom de å leverte mat til meg. Det er å vise omsorg med mer enn ord.

Retten hun har laget til oss i dag er ikke en hun tok lett på selv.

– Domoda var ikke en rett jeg ville lage selv. For meg var det en følelse av å være hjemme. Men da pappa gikk bort bestemte jeg meg for å lære meg den. Da fikk jeg oppskriften av mamma, som hun igjen fikk av pappa. Og siden har det blitt en favoritt for meg, og en rett jeg har blitt glad i å servere venner.

– For meg er Domoda en helgerett. En ting er at den blir bedre når den får stå litt, men viktigst av alt er måten den spises. Domoda skal spises sammen med familie og venner.