Anne-Marie Lavaysse var opprinnelig arkitekt i Paris før hun ble lei av jobben og reiste sørover for å bli vinbonde. I 1993 kjøpte hun en forlatt vinmark i Saint Jean de Minervois, en kommune i Hérault-departementet i vinområdet Languedoc.

Der jobbet hun med jorda og beskjæring av plantene i syv år før hun produserte sin første årgang i 1999.

Hør «Ukas vin» som podkast

Tommy smaker og diskuterer vinen med gjestesommelier Christina Mari Helle fra Radegast.

→ Hør i Spotify

→ Hør i Apple Podcasts

→ Hør i Acast

Anne-Marie driver Le Petit Domaine de Gimios med sønnen Pierre, og sammen er de sterke forkjempere av biodynamikk og naturlig jordbruk. Mange av vinmarkene de eier er eldgamle og leverer vanvittig lav avkastning helt ned mot 6 hektoliter per hektar.

💸 Annonse

Vinglass til funky frukt

Zalto Universal

Bestill her

I området Saint Jean de Minervois produserer det mye søtvin basert på muscat á petit grains, men Le Petit Gimios fokuserer på å lage tørre viner med den aromatiske druen.

I tillegg til muscat så dyrker Lavaysse en hel haug med lokale samplantede druesorter. Det vil si at både grønne og blå druer er plantet om hverandre i vinmarkene.

Les også: Strøken syretripp fra Georges Laval

Totalt fire viner er tilgjengelig på polet fra Le Petit Gimios – to fruktdrevne og leskende røde viner, én dyp og fantastisk rosé samt én frisk og floral hvitvin.

👀 Ufiltrert, lys rød.

👃 Åh hallo! For en vanvittig aromatisk og floral lukt! Ordentlig intens bærbonanza med en salig blanding av solbær, kirsebær, plommer og bringebær. Her er det litt av hvert som dukker opp. Fantastisk ufiltrert fruktkarakter med masse digg funk. Sensommersteming til tusen. Vilter, naturpreget og full av personlighet. Kommer ikke utenom littegrann neglelakkfjerner her altså, men hei, perfekt er da litt kjedelig, ikke sant? Jeg digger dette!

👅 I munnen følger vinen opp i samme gate som på lukt. Ufiltrert, kjøttfull og dropsaktig frukt som lener mot rødlilla på min egen lille fruktkarakterfargeskala. Bittelitt urter i retning salvie lusker i bakkant. Skyhøy syre som driver vinen. Taninnene er av den finkornede og støvete sorten. Overraskende definert snerp her faktisk, hadde ikke forventet såpass mye grep. Pen balanse mellom frukt, tanniner og syre. En positiv overraskelse sådan.

Litt volatile syrer og funk er det her – no doubt. Man må like stilen for å like vinen. Hadde fryktet at denne vinen ikke skulle tåle å stå åpen over flere dager på grunn av de flyktige syrene, men dette var overraskende rent på både dag to og tre. Definitivt en vin for naturvinsfansen, og i sjangeren så leverer den så det synger.