Vintersopp vokser om vinteren, som navnet tilsier. Det er en egen art, ikke en samlebetegnelse på sopper som vokser om vinteren.

For de som vanligvis parkerer soppkurven i november/desember er dette godt nytt: For en lykke å plukke matsopp på denne tiden av året!

Sesongen er faktisk fra september til uti april, men i september, oktober og november er det jo så mye annen sopp å finne, så da kommer vintersoppen i skyggen av sine gode konkurrenter.

I milde perioder gjennom vinteren, særlig i tøvær og plussgrader, er det mulig å fylle kurven. Den vokser på stammer, grener og stubber, altså en vedboende sopp som lever av døde og dødende løvtrær, og kalles derfor en nedbrytersopp (saprotrof).

Vintersopp

Flammulina velutipes

Spiselig skivesopp med oransjegul hatt, gulhvite skiver og brun, fløyelsfiltet stilk.

Dyrkes i flere asiatiske land, mest kjent fra Japan under navnet enokitake.

Sesongen er fra september til uti april.

Soppen liker seg særlig på osp og selje men også alm, bøk og hassel. Den vokser i knipper og kan opptre i store grupper der de trives. Du finner den i hele landet, også helt opp mot høyfjellet.

Asiatiske slektninger

Smaken er mild og god men stilken er litt seig og trælete, så et godt tips er å bare bruke hattene. Stek de i smør med salt og pepper, da er du garantert godsaker! Det meste blir forresten godt når det stekes i smør.

Hvis du ikke kjenner til vintersopp, kjenner du sikkert til tvillingbroren enoki, også kalt enokitake fra asiatiske butikker. Et stort knippe av masse kritthvite, lange og tynne småsopper tett i tett. Faktisk en foredlet og fremdyrket versjon av vintersopp.

Den har vært dyrket i Kina (under navnet Jingu) og Japan (Enokitake) i århundrer, og er også populær i Thailand (Hed Kem Thong), Vietnam (Nam Kim Cham) og Korea (Paengi Beoseot). Kjært barn har mange navn!

Les også:

Akkurat nå er sitrus på sitt aller beste

Slik kjenner du igjen vintersopp

Enoki ligner ikke på vår ville vintersopp, og en av grunnene er at enoki dyrkes i mørket og blir derfor hvit og pigmentfri. Den du finner oppetter stammer og grener og røtter her i Norge har en oransje-gul-brun hatt som er hvelvet til flat, slimet i fuktig vær, med en fløyelsdekket stilk som graderer nydelig fra brun til brunsort. Hvite til blekgule skiver med hvitt sporepulver. Hatten er fra én til seks centimeter i radius. Fantastisk flott, og en god matsopp.

Jeg tenkte jeg skulle legge fra meg smørpakka, se østover og teste ut en asiatisk måte å spise vintersoppen på: pakket inn i wonton som svømmer i kraft.

En veldig viktig ting til slutt

Vintersopp kan forveksles med den giftige soppen flatklokkehatt på høsten og senhøsten. Flatklokkehatt (galerina marginata) har ikke sesong på vinter/vår, og har brunt sporepulver, mot vintersoppens hvite sporepulver. Stilkene er også forskjellig; flatklokkehatt har ring og fibrete eller litt spraglete stilk, mens vintersopp har fløyelsdekket stilk med jevnere farge. Små nyanser, men viktig å kunne. Ikke spis sopp du ikke er 100% sikker på!

Det fins flere dødelige giftsopper. Skaff deg en god soppbok, gå på soppkurs, gjerne i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund. Eller bruk soppkontroller. Nå utenom sesong er det flere soppforum på Facebook der det er mye informasjon og svar å få. Det er med sopp som all annen ferskvare: gammel og fordervet spiselig sopp kan også gi alvorlige mage og tarmproblemer, det vil du ikke ha.

PS: Jeg er soppsakkyndig, og har fullført utdannelse gjennom Norges sopp- og nyttevekstforbund.