Etter at Instagram gjorde sitt inntog, har man blitt eksponert for mer vin enn noen gang. Litt avhengig av hvilke kontoer man følger, så kan hele feeden være fylt opp med toppviner.

Det er lett å bli misunnelig og få et inntrykk av at alle drikker fete og sjeldne flasker, mens man selv sitter hjemme i den grå tåken på Sandaker og drikker medioker vin fra Burgund.

Enhjørninger

Til daglig sysler jeg med innkjøp av vin på Tranen i Oslo. Jeg ble først interessert i vin etter videregående, da jeg hadde en lame gourmandperiode – jeg trodde det var gourmand ihvertfall, andre vil nok kalle det en gjennomsnittlig matinteresse. Jeg tok et kurs på Gastronomisk Institutt for å lære mer om vin.

Siden har det ballet på seg, med soving utenfor Vika-polet før burgundslippet, reiser til vinområder og ikke minst en del drikking av god vin – som jo er det viktigste!

Først en liten innføring i dagens tema: unicorns er rett og slett en vin man sjelden eller «aldri» ser, som en enhjørning. Ordet og hashtaggen #unicornwine dukket opp rundt 2013 på Twitter, og har blitt brukt siden da til å beskrive en type sjeldne viner.

Ofte er det årgangs- eller vinmarkspesifikke flasker, og gjerne fra et vinhus eller en vinmaker som ikke lenger lager vin, eller et domaine som er overtatt av en mindre begavet vinmaker.

💸 Annonse

Når vin er lidenskap!

Nettbutikken vinskap.no

Se utvalget

Allokasjon, allokasjon, allokasjon

Et viktig begrep i denne sammenhengen er allokasjoner, altså den tildelte kvoten av toppviner fra spesifikke produsenter hos en importør. Det er mulig for alle å være med i dette gamet, men man må spørre om å få være på allokasjonslistene hos hver enkelt importør, og være tålmodig.

Man må også kjøpe dårlige årganger som gode. Noen har stått på allokasjonslistene i 20 år og har kjøpt de samme vinene i hver årgang, og blir belønnet med å fortsatt ha tilgang til de sjeldneste vinene i en tid der det ellers ville vært umulig å få tak i dem.

Interessert i vin?

I hver episode av podkasten Ukas vin anbefaler vi en ny vin som er tilgjengelig på polet til en overkommelig pris.

→ Sjekk ut Ukas vin

Mang en økonomisk krangel i serveringsbransjen har startet fordi man «må» ha allokasjonen, selv med tom konto.

Navn som Overnoy, Richard Leroy, Prieure Roch, Julien Labet, Prevost, Coche, Rene Engel, Henri Jayer etc. er kjent for mange vin-nørds her hjemme. Men med mindre man er litt crafty med egenimporten, så er det nesten fantasivin.

Dette er gjerne den type vin kelnern neeeeettopp solgte siste flaske av («hehe»). Eller en annen klassiker: «Naaah, droppet allokasjonen i år. Du vet, er litt overpriset nå … her, drikk dette i stedet.»

Store forventninger

Selv har jeg egentlig ikke drukket så mange unicorns. Jeg har for eksempel aldri smakt noe fra naturvin-pioneren Overnoy. Jeg smakte den sagnomsuste champagnes Prevost La Closerie 2008 da det var tilgjengelig på polet rundt 2011. Det var riktignok før hypen var etablert, så det teller liksom ikke helt. Den gang var det ikke en vin jeg forstod meg så veldig på, men den bør smakes igjen så jeg kan få klarhet i om det er hype eller faktisk topp kvalitet.

Ofte har man altfor høye forventninger om man først får drukket en så sjelden eller hard-to-get flaske, og blir derfor skuffet. Eller man kan bli litt hatsk og skyte den ned, så slipper du å være plaget av tanken på å gå glipp av den i fremtiden. En velkjent forsvarsmekanisme for mange burgundheads.

Men det skal være sagt – de fleste av disse vinene er strålende, og ikke bare ubegrunnet hype. Med et litt nyansert livssyn så får man veldig flotte opplevelser – slitet og pengene gir renter i glede.

Les også:

Denne vinstilen gir utrolig mye verdi for pengene

Stol på egen smak!

Før ble jeg ofte ble skuffet hvis det var knyttet høye forventninger til en toppvin. Nå har jeg lært meg å ta det for det det er: veldig gode viner som bør nytes og drikkes med venner. Da er det nesten alltid topp opplevelser.

Det er altfor lett å overse det man har foran seg hvis man er så interessert i hva andre gjør og drikker. Stort sett, om man gjør forholdsvis informerte kjøp, får man nesten alltid tak i god vin.

Det vi kan bli flinkere til fremover, er å finne ut hva vi liker selv, og ikke innlemme en annens hypevin inn i sin egen smak bare fordi vi er eksponert for den på Instagram. Men det er vanskelig! Om en vin jeg ikke likte så godt blir beundret av noen på Instagram, kan jeg ofte lure på om jeg selv har misforstått noe.

Tips til 2021: Stol mer på din egen smak, legg merke til hva du liker og ikke liker, og finn en god måte å beskrive det på. Det er tross alt viktigst at du liker det selv.

Les også:

Tips til supre og rimelige viner fra kvinnelige vinmakere

Fem vinfolk om unicorns

Jeg har spurt noen hyggelige vinfolk om deres beste opplevelser med unicorn-viner.

Veslemøy Hvidsten, Nektar vinbar: Herregud, det var vanskelig! Men en av de beste jeg har drukket er Corton Charlemagne 92 fra Coche-Dury, uten tvil.

Tore-Kristian Lie, Arakataka: Den feteste må nok være 1998 Savagnin Ouille fra Overnoy. Lagret på fat og toppet opp over 12 år før den ble flasket. Smakte den hjemme hos produsenten, hinsides vin!

Jean le Doe, anonym polansatt: Unicornviner har forandret seg de siste 3–4 årene. I begynnelsen var det topp-burgundere fra Grand Cru-vinmarker. Nå er har de kuleste unicornvinene beveget seg til naturvin. Mine beste unicorns er Chinato fra Giuseppe Rinaldi, som ikke er til salgs. Jeg fikk servert den av en venn som importører Rinaldis viner i Belgia. Den andre er Chinato fra Bartolo Mascarello, som selges i bitte små kvantum.

Maciek «Magic» Sulek, Tranen: Husker ikke alltid årganger og slikt, men alt av gammel Domaine Jamet og Mugneret-Gibourg. De største skuffelsene har kanskje vært oppskrytt naturvin eller altfor ung Coche. Jeg foretrekker f.eks ung Roulot fremfor ung Coche. Coche kommer først til sin rett etter en del år med lagring.

Siri Haslund, HotShop: Echezeaux 1992 fra Domaine de la Romanée-Conti og Plein Sud fra Ganevat